SAFIRA PÅ HØST TUR.September 2008

 

En herlig dag var det når mamma "pakket" Steven i bilen og kjørte av sted, etter langt og lenge stoppet hun, jeg ventet bare på å hoppe ut av bilen, vi var jo i skogen, det betyr jo løpe fritt, da hørte jeg stemmen til "tante" Anette, jippi, Phoebee skulle også være med, hun er golden venninnen til Steven og kjempe søt, rett som jeg skule hoppe ut av bilen....hjelp hva var det??? Noe stort å flekket noe, hadde aldri sett noe slikt før, jeg mamma lo å sa det er bare Zebra, haloooo...jeg kan da litt om dyr, Zebra er en hest, eller noe sånt, og de har striper ikke flekker, nei ikke en Zebra, men en Dalmatiner som heter Zebra.  Går ikke ann å hete Zebra.  Bestemte meg for ikke å like denne flekkete saken.   Mamma dro på oss dekken og refleks halsbånd, det fikk osser "Flekken" og Phoebee på seg, noe med jakt, helt greit det, for her skulle det jaktes.....på flekker. 

 

Så bar det av sted, Steven og jeg var "reise leder", det vil si vi ledet ann, sån en 100 m eller to forann de andre, mens "Flekken" og Phoebee jaktet på pinner, en skulle tro at med en hel skog full så måte det da være mulig og finne en hver, men nei da de måtte ha den samme.

 

Etter å ha gått en tid i ett nydelig høst vær, var det tid for en rast, ved ett vann, og det kunne trenges, for under store deler av turen hadde "Flekken", Steven og Phoebee vært oppi alle de vannpyter og søle dammer de kunne fine, de så med andre ord ikke ut.  Steven fant sin faste plass ved siden av mamma, ho spiste jo, mens "Flekken" og Phoebee badet, hjelp det er jo September, en bader ikke da, men så er det dette med en Shiba da, de kan ikke bare stå der å se på, de må jo prøve......bevaremegvel, det var kaldt det.

 

Mens vi satt der å koste oss oppdaget jeg at "Flekken" var vekk, hmmmm dette måtte jeg fine ut av, jo der var ho, ved siden av "tante" Evy.  Det ble en smule stille, Steven lå å tiggde hos mamma, Phoebee gnagde på en pinne, det var noe som manglet.... jo "Flekken", etter å ha tenkt litt ble jeg nok ening med meg selv, "Flekken" var ikke så verst, faktisk var ho helt OK, men det tar nok litt tid før jeg venner meg til navnet Zebra, men riktig så moro er det med en hund med flekker er oppkalt etter et dyr med striper.  Mor var ho jo.

 

Ser frem til flere turer med Zebra, Phoebee, "tante" Evy og Anette.

 

Høst hilden i fra Safira

    Sommer hilsen i fra Hope og Steven                     21/07-08

 

Mamma og pappa er så opptatt av alt som er nytt, så må de bare prøve det, og her om dagen fant de ut av at jeg hadde godt av å svømme, ja det er altså meg Hope som skriver, jeg med den svake forlabben, ¨så en dag mamma og Iselin kom hjem i fra jobb, ventet pappa der med en hel masse tøy, Steven og meg, de andre var igjen hjemme.  Er det noe jeg hater så er det å kjøre bil, det er bare noe tull, en har da fire, ja nesten da labber.

 

Vel fremme var det helt tydelig på meg at Steven....ops, glemte å si at Steven er en kjemp stor Golden, altså, vel fremme viste Steven helt tydelig at her hadde han vært før, puff så var han vekk, mamma lo å sa "hann er alt nede ved vanne", kunne ikke se noe vann jeg da.

 

Vi gikk ned en lite bakke, og der så jeg noe merkelig, en kjempe stor "plen", men det var vist noen som hadde glemt å klippe den, pappa slapp meg løs, og puff så var jeg vekk, bokstavligtalt, for mens Steven er kjempe høy, så er jeg liten, og her var det veldig høyt gress, mamma kalte det en eng, da hun var barn hjalp hun sin mormor og morfar å ta høy inn nettopp her, da var det ikke låve å gå på enga.

 

Pappa fikk ett kjempe problem her, for han prøvde å ta bilder av meg, men det var umulig å se meg, mamma lo og mente jeg hadde det kjempe gøy, og kjetta om jeg hadde. Med alle de nye luktene???? hva mer kan en Shiba ønske seg???

 

Men så fikk jeg kjempe øyer, for der kom Steven i en fart som måtte ligge langt over fartsgrensen, og så våt....

 

Jo han hadde funnet vann han, slipp en Golden løs i en ørken og han finer vann, men dette vannet var ikke så vanskelig å fine, for der lå det, tenk at det kan være så mye vann på ett sted, helt ubegripelig spør du meg.

 

Før jeg i det hele tatt fikk summet meg så var både Steven, Iselin og mamma i vannet, de bare forsvant, så bare hode av Steven, ikke noe av Iselin og mamma, må si jeg ble litt...nå ja mye redd, men pappa tok det helt med ro, så da var det vel helt vanlig dette da.

 

Hjelp, så var det min tur, Iselin tok meg med ut i vannet....OG SLAPP meg rett ned, er ho helt gal??? men tro det eller ei, jeg svømte, ble helt forskrekket jeg, dette hadde jeg aldri trodd var mulig, jeg svømme??  Det neste vil dere ikke tror, tør neste ikke skrive det, men jeg likte det, det var herlig å kjenne at bena minne klarte å holde meg oppe.

 

Jeg svømte og svømte, ja ikke så mye som Steven, men hann er jo helt gal etter vann, nå er det slik med meg at pga mitt svake ben så fryser jeg litt fort, men pappa viste råd, han hadde tatt med håndklær til meg, mens Steven, Iselin og mamma badet videre lå jeg godt å varmt hos pappa.

 

Derfor alle vover der ute, en trenger ikke å være en Golden for å like å svømme, en kan også være Shiba.

 

Sommer hilsen i fra Hope og Steven

 

   AKI PÅ TUR I DET STORE UTLAND

 

Når mamma og pappa pakker tøy mm for tur, så venter vi alle sammen på å være med, vel de pakket og pakket, og tenk denne gang var det meg og Kath som skulle få være med, jippi

 

 

Dag 1.

 

Vi ble satt i bilen, kan tror vi lurte da det var en helt ny hundeseng i buret???? Har de blitt helt gale nå da?? hadde i grunnen bare ventet på det.

Vi kjørte og kjørte, det er noe vi er vant med, så vi la oss til å sove i den nye sengen vi.

Du kan tror jeg lurte da vi stoppet, hjelp for en lyd og lukket, jeg holdt på å gå i spinn.

Etter kort tid kjørte vi igjen, men hva i allverden, jeg er vant med at bile rører seg, men at VEIEN røre seg, det var ikke det spor morsomt, prøvde å se på Kath om ho var redd, men den dama tar jo alt med ro, så det hjalp litte.

Etter et par min stoppet vi igjen, så bar det ut av bilene, mamma maste om at vi måtte være stille for det var ikke lov, tillatt til da??

Snakk om at bil og vei røre på seg, her rørte hele GULVET seg, det ble nesten for mye av det gode selv for en stor og tøff!!!!!gutt.

Heldigvis varte det ikke så lenge, etter en stund bar det ut på landeveien igjen, og denne gang sto den stille.

Vi kjørte å kjørte, vel fremme la mamma og pappa seg til å sove i bilen, hørt sånn.

 

Dag 2.

 

Da vi alle våknet ble det lufte tur og mat på Kath og meg, men det ble så men ikke mye vi spiste, for her var det for mye å se og lukte på, dette hadde jeg ikke vært med på før, her ble min medfødt!!!sporsans satt i drift.

Vi bega oss til å kjøre litt rundt, måtte fine en veterinær, og nei, ikke det, jeg hater de der vetene, de bare stikker.

Mamma lo av pappa, trodde du var kjent i København, så kan du ikke en gang fine en vet.

Vel vi fant en til slutt, men vi fikk ikke noe stikk, bare en pille de forventet vi skulle svelge helt sånn uten videre?? Tror de vi er så lett lurte?? Men måtte bare innse at mamma har gitt meg piller før ho, så her var det bare å bite i det sure eple å svelge.

Så bar det rundt i byen, vi gikk og vi gikk, du verden så mye det var å se på, og da vi traff på en skokk med japanske damer som tok helt av, var det sandelig på tide å fine bilen, for da hadde både jeg, Kath og mamma såre labber....ben.

Der etter bar det til neste by og hotell.....det var noe nytt det, hoteeeeel, måtte smakke på det ordet noen ganger ja.

Vi var alle fire trøtte så det var bare å legge seg, men vet du hva??? Det var ikke en seng der, men to, haloooooooooooooooo, det skal da være en seng, helt umulig å velge da, mamma eller pappa??? Den nye sengen var kanskje ett alternativ mente Kath, men ærligtalt, jeg sover da i sengen til mamma og pappa, skal si jeg lært for og brutalt hvor jeg skulle sove ja, etter å ha falt ned av sengen ett par ganger ente jeg i den nye hundesenga ja.

 

Dag 3.

 

Så var det en ny by å se, men du verden for en herlig liten by, solen varmet og alle mennesker ville se og hilse.  Kjempe moro, denne gangen ble det ikke noe stress, bare moro, og jeg fikk snuse så mye jeg ville, kjempe moro.

Etter ett par timer med dette bar det av sted i bilen igjen, denne gangen var det mamma som kjørte, finer du frem spør pappa, med litt hjelp fant ho vist huset, og der, fant jeg en god lukt, dame, og att på til i løpetid, snadder.  Men tror du jeg slapp ut av bilen eller, nei tenk jeg gjorde ikke det nei.  Noe d....

Men tenk i det huset bodde farmor og farfar, og de viste ikke at vi kom, er de gale eller, de er jo gamle, tenk å skremme de sånn, helt hul i hode spør du meg.

Etter er liten stund der bar det av sted igjen, denne gangen skule vi ut å gå tur i naturen, herlig, for igjen fikk jeg og Kath snuse så mye vi ville, det var bare herlig.  Vi gikk ned noe sinnssyke bratte trapper, trodde jeg skule tryne hele tiden jeg, og tenk der nede var det ett skilt med bilde av en hund i bånd, altså ikke løse hunder der nei.

Sener på dagen bar det til bake til farmor og farfar, resten av fam kom, og denne gang fikk vi være med inn, men hvor i ett eller annet ble det av den andre hunden, lette over alt jeg, men borte var ho, typisk min flaks.

Vi hadde mange gode timer der, lenge siden vi alle var samlet sa de hele tiden, men jeg er da samlet hele tiden jeg.

En ny natt på hotellet, men denne gangen hadde jeg lært, ikke noen seng på meg nei, la meg pent i hundesengen jeg.

 

Dag 4.

 

Så bar det ut til farmor og farfar igjen, men det var tydelig for alle at det ikke var så moro, vi skulle nemlig hjem, tror nok vi alle ville være der litt til, men sånn er det med ferie, den tar slutt en gang den også.

Samme turen tilbake, men denne gangen hadde jeg lært å tåle, men neste bare gulv som beveger seg.  Blitt litt reise vant nå ja.

 

Med hilsen Aki.

Dette var den siste fortellingen som Aki ga før han døde.